A contribution to Norway’s political geography: The Haugean parliamentarians in the Storting (Norwegian parliament) in the 19th century
-
DOIhttp://dx.doi.org/10.21511/ppm.19(2).2021.21
-
Article InfoVolume 19 2021, Issue #2, pp. 251-263
- 635 Views
-
283 Downloads
This work is licensed under a
Creative Commons Attribution 4.0 International License
During the modernization of the Norwegian economy in the 1800s, different national and international pietistic and puritan groups, such as the Haugeans in Norway, probably played an important role in promotion of economic growth. The importance they had on the modernization of society in Norway, however, is not limited to the modernization of the economy alone, but also to the expansion of civil and political rights.
An important underlying question in the assessment of the role the Haugeans may have played in the modernization process in Norway is if they were numerous and strong enough in the Parliament and elsewhere to affect the community and leave a lasting influence on Norwegian history.
This study is an attempt to contribute to such a clarification by trying to identify the number of Haugean-minded members in the Norwegian Parliament during the 1800s.
Efforts to identify who they were and how many of the representatives that were Haugean-minded members of the Parliament, has been going on for a long time. Paradoxically, at present there is still no consensus. The estimates have ranged from 4 to 49.
The survey indicates that the number may have been slightly higher than assumed. 73 were elected as representatives or deputy representatives, of which 60 took seats in the Storting during 1814–1910.
The figure may have been higher than this as well, but only future research can determine how much higher.
- Keywords
-
JEL Classification (Paper profile tab)B15, N33, N43, O25, P16
-
References56
-
Tables0
-
Figures4
-
- Figure 1. Production and consumption in two countries, with and without trade
- Figure 2. The Number of Storting Haugeans during the parliamentarian terms 1814–1910
- Figure 3. Distribution of Haugean parliamentarians by counties 1814–1910
- Figure 4. Occupational group “Non-farmer” in % of all Haugean representatives, 1814–1891
-
- Bang, A. C. (1888). Hans Nielsen Hauge og hans Samtid: en Monografie. Christiania: R. Andersens Forlag.
- Bergsgård, A. (1932). Ole Gabriel Ueland og bondepolitikken. I & II, H. Oslo: Aschehoug & Co.
- Birkeli, E. (1946). Liv i vekst. Jubileumsbok for Stavanger krets av Det Norske Misjonsselskap. Stavanger: Det Norske Misjonsselskaps Forlag.
- Bondevik, K. (1975). Kristent innslag i norsk politikk 1800-1930. Oslo: Luther Forlag.
- Dalgaard, B., & Supphellen, M. (2011). Entrepreneurship in Norway’s economic and religious nineteenth-century transformation. Scandinavian Economic History Review, 59(1), (48-66).
- Danbolt, E. (1947). Misjonstankens gjennombrudd i Norge, bd 1. Oslo: Egede Instituttet.
- Dørum, K., & Sødal, H. K. (Eds.). (2016a). Mellom gammelt og nytt. Kristendom i Norge på 1800- og 1900-tallet. Bergen: Fagbokforlaget.
- Dørum, K. (2016b). Haugiansk kapitalisme i Norge på 1800-tallet. In K. Dørum, & H. K. Sødal, (Eds.), Mellom gammelt og nytt. Kristendom i Norge på 1800- og 1900-tallet (141-157). Bergen: Fagbokforlaget.
- Dørum, K., & Sødal, H. K. (Eds.). (2017a). Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
- Dørum, K., & Sødal, H. K. (2017b). Hauge, haugianerne og kontrastene. In K. Dørum & H. K. Sødal (Eds.), Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon. (9-30). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
- Dørum, K. (2017c). Haugianere i norsk politikk på 1800-tallet. In K. Dørum & H. K. Sødal (Eds.), Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon. (76-103). Oslo: Cappelen Damm A/S.
- Fuglum, P. (1975). Ole Gabriel Ueland. In J. Jansen & Ø. Anker (Eds.), Norsk Biografisk Leksikon. (282-306). Oslo: H. Aschehoug & Co.
- Golf, O. (1958). Opplysnings-Interesser hos Hauge og haugianerne 1800-1860. Oslo: Universitetet i Oslo.
- Golf, O. (1996a). Haugebevegelse og folkeopplysning 1800-1860. Rapport, 6, Pedagogisk forskningsinstitutt. Oslo: Universitetet i Oslo.
- Golf, O. (1996b). Haugianisme og folkeopplysning. Oslo.
- Grytten, O. H. (2013). The Protestant Ethic and the Spirit of Capitalism: Entrepreneurship of the Norwegian Puritan Leader Hans Nielsen Hauge. Review of European Studies, 5(1), (31-44).
- Grytten, O. H. (2014). Haugianerne som næringslivsaktører. In B. Seland (Ed.), Gud og mammon: religion og næringsliv (47-67). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
- Grytten, O. H., & Minde, K. B. (2019). Generational Links between Entrepreneurship, Management and Puritanism. Problems and Perspectives in Management, 17(1), (244-256).
- Grytten, O. H. & Minde, K. B. (2015). Haugianerliberalistene: en analyse av haugianerne som politikere og næringslivsaktører. In R. Svellingen (Ed.), Grunnlovsjubileum 200 år. (22-46). Bergen: Vestnorsk utvandringssenter.
- Heggtveit, H. G. (1905–1911). Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede. Et bidrag til dens Historie. Christiania: Heggtveit I.
- Heggtveit, H. G. (1912–1920). Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede. Et bidrag til dens Historie. 2 og 2 ii: Christiania: Heggtveit II.
- Hodne, F., & Grytten, O. H. (2000). Norsk økonomi i det 19.århundre. Bergen: Fagbokforlaget.
- Hommerstad, M. (2014b). Bondestrategene. In M. Hommerstad & M. Nordhagen Ottosen (Eds.), Ideal og realitet. 1814 i politisk praksis for folk og elite (47-59). Oslo: Akademika Forlag.
- Hommerstad, M. (2014a). Politiske bønder. Bondestrategene og kampen for demokratiet 1814-1837. Oslo: Scandinavian Academic Press.
- Jensen, O. J. (2012). Katekismeundervisning i allmueskolen på 1700-tallet. Årbok for norsk utdanningshistorie, 29, (2012/2013), (9-25).
- Jensen, O. J. (2014). De ti bud i katekismen. En kommentar til moraloppfatningen på 1700-tallet. Årbok for norsk utdanningshistorie, 30, (2013/2014), (55-68).
- Johansen, A. (2019). Komme til orde. Politisk kommunikasjon 1814-1913. Oslo: Universitetsforlaget.
- Johansen, K.-E. (2017). Kallsetikk, alkohol og modernisering. Ei samanlikning av haugerørsla og den seinare lekmannsrørsla. Heimen, 2, (166-182).
- Johnsen, O. A. (1936). Norges bønder. 2 utgave, Oslo: H. Aschehoug & Co.
- Koht, H. (1926). Norsk bondereising. Oslo: Det norske samlaget.
- Krokann, I. (1937). Då bøndene reiste seg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
- Langhelle; S. I. (2006). Frå religiøst fellesskap til personlege val. In K. Helle (Ed.), Vestlandets historie, 3, 107-147. Bergen: Vigmostad & Bjørke.
- Lindstøl, T. (1892). Storthingsrepræsentanter og Suppleanter 1814-1891. Biografisk og kronologisk Fortegnelse. Kristiania: Bilag til 5 Del af Stortingsforhandlingerne.
- Lindstøl, T. (1914). Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania: Steenske Bogtrykkeri.
- Magnus, A. (2020). Hans Nielsen Hauge. Mannen som forandret Norge. Oslo: Prokla-media.
- Njaastad, M. (2011). Norvegr. Norges historie, III, 1400-1840. Oslo: Aschehoug og Co. A/S.
- Nome, J. (1942). Demringstid i Norge. Fra misjonsinteresse til misjonsselskap. Stavanger: Det norske misjonsselskaps forlag.
- Norman, V. D. (1998). A small open economy perspective on international competition policy. In E. Hope. & P. Maeleng (Eds), Competition and trade policies: coherence or conflict? (57-64). London and New York: Routledge.
- Ousland, G. (1978). Vekkelsesretninger i norsk kirkeliv. Hva de lærte og siktet på. Oslo: Luther Forlag.
- Repstad, P. (2017). Hauge-bilder. Hans Nielsen Hauge som inspirator for økonomi, politikk og ledelse. In K. Dørum & H. K. Sødal (Eds.), Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon (210-237). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
- Ropeid, A. (1980). Misjon og bedehus. In I. Semmingsen et al. (Eds.), Det gjenfødte Norge, 4, (195-218). Oslo: H. Aschehoug & Co.
- Sandvik, P. T. (2018). Nasjonens velstand. Norges økonomiske historie. Bergen: Fagbokforlaget.
- Seierstad, A. (1923). Kyrkjelegt reformarbeid i Norig i nittande hundreåret. Bibliotheca Norvegiæ Sacræ. Skrifter til kunnskap om den Norske kirke i fortid og samtid, 1 & 2. Bergen: A/S Lunde & Co Forlag.
- Seland, B. (2016). Revolusjon i bygda - vekkingskristendommen som endringsprosjekt. In K. Dørum & H. K. Sødal, (Eds.), Mellom gammelt og nytt. Kristendom i Norge på 1800- og 1900-tallet (171-186). Bergen: Fagbokforlaget.
- Seland, B. (2017). I Fællesskab og Samfund – Haugebevegelsens organisasjon. In K. Dørum & H. K. Sødal (Eds), Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon. (104-132). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
- Seland, B. (Ed.) (2014). Gud og Mammon. Religion og næringsliv. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
- Sjursen, F. W. (1989). Politiske haugianere og haugiansk politikk. In Fast grunn, 42, (109-118, 158-168, 220-229, 269-271).
- Sjursen, F. W. (1993). Den haugianske periode (I). Litterær produksjon av og om Hans Nielsen Hauge og haugianerne. En bibliografi. 2. utvidete utgave. Bergen: NLA-forlaget.
- Sjursen, F. W. (1997a). Den haugianske periode (II) 1796 – ca 1850. Historien om haugianismen. En forskningsoversikt, kildeoversikt og personalhistorisk register. Bergen: NLA-Forlaget.
- Sjursen, F. W. (1997b). Den haugianske periode (III) 1796 – ca 1850. Artikler om Hans Nielsen Hauge, haugianismen og bevegelsens betydning for kultur og opplysningsarbeid. Bergen: NLA-Forlaget.
- Weber, M. (1995). Den protestantiske etikk og kapitalismen ånd. Oslo: Pax Forlag A/S.
- Wisløff, F. (1949). Den haugianske linjen. Norsk lekmannsbevegelse sett i historisk lys. Oslo: Lutherstiftelsens Forlag.
- OTHER SOURCES
- Dørum, K. (2019). Haugianerne. Store norske leksikon. Lest 30 september 2020.
- Finn Wiig Sjursen, Arkiv, NLA, Bergen Politikerarkivet 1814–1905, NSD Data, Bergen.
- Furre, B. (1996). Hans Nielsen Hauge – kva slags opprør? Foredrag ved historikardagane. Bergen 29 juni 1996.